Working Hours Monday - Friday 08:00-16:00
Toll Free 1800.899.900

ARBEIDET MED BOKEN - «KVARSTADMATROSEN»

Denne historien kom jeg over mens jeg jobbet med et bokprosjekt om motstandskamp på Helgeland under andre verdenskrig, som jeg har kalt «Patriotene på Helgeland».

Når jeg startet å grave i arkiver, snakket med folk, leste bøker og så gjennom notater jeg hadde fått, dukket det opp flere historier om hva folk fra Herøy og andre steder på Helgeland, delaktig i. Her fant jeg også kameraten til Knut Henriksen, Marius Jørgensen, fra Risvang på Sør-Herøy. Han var med på flere av turene til Murmansk og USA og var også med på et skip som fraktet soldater i forbindelse med landgangen på Sicilia. Overlevde krigen, men kom ikke hjem til Norge. Han emigrerte til USA. Men for Knut Roald Henriksen gikk det annerledes. Knut Henriksen hadde publiser 24 artikler om sine dramatiske år i tysk fangenskap under andre verdenskrig i Helgelands Blad høsten 1977. I arbeidet med å klargjøre tekstene til bok, har respekten og beundringen overfor det mange valgte å ofre for at vi skulle få et fritt land vokst. Historien til Knut er en av mange. Men likevel, denne så sterk og levende at jeg kjenner luktene, hører ropene fra fangevokterne, er med inn i leirene og møter de forpinte folkene og ser de fortvilte øynene. Jeg ser mer, jeg ser håpet og kjenner varmen fra Knut som prøver å hjelpe. Hans reise gikk gjennom et helvete hvor de utspekulerte djevlene sto klare og gjorde livet så pinefullt de kunne for mange. Jeg hadde tenkt å bruke hans historie i «Patriotene på Helgeland», men dette er en historie som ikke kunne bli gjemt i en bok. Den måtte få sin egen bok.

Takk!: Jeg vil takke Helgelands Blad og Knuts sønn Kim Roald for at jeg fikk tillatelse til å bruke de 24 artiklene i denne boken. Det var 22 tegninger til artiklene gjort av tegner og illustratør Bård E. Valberg. Takk for at jeg fikk bruke tegningene i boken, et av dem blir brukt til forsidebilde. Takk til designer Per Høyer-Steffensen for det arbeidet han har lagt ned i å bearbeide de gamle trykkene til Bård E. Valberg og for å ha designet boken. Takk til Rolf Jørgensen for at jeg fikk bruke maleriet hans på baksiden. Vi har valgt å la Knut sitt språk prege boken, for å få det så autentisk som mulig. Derfor har vi ikke gjort mer enn nødvendig med rettskrivningen. Takk til BoldBooks AS for hjelpen med å gjøre dette til en så fin bok.

Bestill ditt eksempel av Kvarstadmatrosen i dag

henriksen

Knut Roald Henriksen

Knut Roald Henriksen ble født 2. september 1920. Han som nr. 7 av 11 søsken på Hjelmsøya, en liten øy i Herøy kommune på Helgeland.

Hans familie var:

  • Mor: Serine Johanne Emilie Pettesdatter
  • Far: Henrik Emilian Pettersen
  • Søsken: Harald Ingard 1908, Bjarne 1909, Elfrid Henriette 1912, Henrik Andreas 1914, Peter Antoni 1916, Asbjørn Grue 1918, Knut Roald 1920, Sigrid Johanne 1923, Snorre Eivin 1926 Olaf 1929, Halvar 1933.

I dag er det bare Halvar som lever.

Huset deres lå på yttersiden av øya med utsikt til noen små holmer og skjær, som skilte dem fra storhavet i vest. Øya hadde totalt 60 beboere på den tiden. I dag er det ingen fastboende der. Når det var barneflokker på mer enn 10 i flere av husene, betydde det at det ikke var så mange hus der. Det var nok en fin plass å vokse opp på. Folk hadde stort sett greit med mat, da de fleste hadde høner, sauer og muligens en ku eller to. Og med fiskeplassene rett utenfor fjæresteinene var det nok mye fisk på menyen. Her lærte Knut å respektere andre og at samarbeid og samhold var viktig for at samfunnet skulle fungere. Tidlig måtte han sammen med sine søsken være med å bidra som fisker og i annet arbeid på gården, for å få mat på bordet til en stor familie.

Knut var bare 19 år og var på lofotfiske, da krigen brøt ut i april 1940. At krigen gikk innpå folk, var det ingen tvil om. At forræderen og nazisten Vidkun Quisling hadde kuppet landet og overgitt det til nazistene, skapte et sinne i det norske folk. Det ble nok snakket mye om hva de kunne bidra med i kampen mot okkupantene. Da Knut og hans to kamerater, Marius og Olav, var på arbeide i Drevja, fikk de innkalling til arbeidstjeneste for tyskerne. Det skulle de i alle fall ikke være med på, så da ble det lagt planer om hvordan de kunne komme seg til England og melde seg til tjeneste. At de var patrioter, er det vel ingen tvil om. De ville satse alt for Kongen og Fedrelandet.

For Knut og mannskapene på «Kvarstadbåtene» ble det en kamp for å overleve. Men i hjertene var det en brann, de kjempet for «den frihet som aldri skal dø»! Etter at Knut kom hjem til Hjelmsøya, var det ikke lett for ham å bearbeide de sterke inntrykkene og pinslene han hadde vært igjennom. Han veide bare 45 kilo og måtte bruke tid på å bygge opp både kropp og sjel. Det var ikke mangel på omsorg i søskenflokken og familien ellers, men han kjempet med minnene og traumene etter tre forferdelig år i tyske fangeleirer og konsentrasjonsleirer.

Han giftet seg med Elly Edvardsen og bodde etter krigen i Bergen. De fikk 3 barn; Gro, Per Ronny og Kim Roald. Per Ronny er død. Selv om Knut til tider var sterkt plaget av minnene og traumene etter fangelivet. Han utdannet seg etter hvert til gullsmed og jobbet på Nera til han fikk krigspensjon. Knut var en ærekjær og god familiemann og sørget alltid for at familien hadde det de trengte. Det Knut og hans medfanger opplevde, må aldri gå i glemmeboken. De gav aldri opp håpet om friheten, og håpet var alltid der, selv om det var kullsvart rundt dem. Ved å publisere dette, ønsker jeg å være med på å ære og takke våre krigshelter for det offer de gav. Nå må vi ta ansvar for at landet vårt og verden ikke havner i samme situasjon igjen.
kvarstadbåter

KVARSTADBÅTENE

Se referanse (snl) trykk her

Norske kvarstadbåter innerst i havna i Göteborg. Båtene har stevnene inn mot land for at de ikke skal kunne «rømme». Foto tatt en gang før april 1942. kvarstadbåter Av Ukjent fotograf. Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Kvarstadbåter er en betegnelse på de norske skipene som ble liggende i arrest (svensk: «kvarstad») i Sverige etter den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940. Båtene ble gjort krav på både av den tyske okkupasjonsmakten, og av den norske eksilregjeringen (Londonregjeringen).
Til sammen befant det seg da rundt 40 norske skip i svensk farvann eller i svenske havner, samtidig som norske eiere også hadde skip under konstruksjon i den svenske verftsindustrien. Enkelte fartøyer vendte hjem til Norge etter anmodning fra Administrasjonsrådet som følge av innenlands forsyningsbehov, mens den svenske regjeringen rekvirerte noen av de mindre skipene til eget bruk. Londonregjeringen rekvirerte imidlertid også en del av skipene til bruk ute, og fem av dem kom gjennom den tyske blokaden til Orknøyene i januar 1942, med en meget verdifull last av blant annet spesialstål og kulelager. Tyskerne ønsket på sin side de gjenværende skipene utlevert, og fikk gjennomslag for kravet om å midlertidig sette dem i arrest.
Etter en lengre periode med forhandlinger i London var det imidlertid besluttet at den britiske stat skulle få leie skipene fra Norge, og etter en påfølgende rettsprosess i Sverige, ble det slått fast at skipene som følge av leieavtalen var å anse som fartøyer som seilte i tjeneste for den britiske stat. Svenskene opphevet da den midlertidige forføyningen om arrest, samtidig som skipene nå hadde krav på immunitet i nøytral havn. For å kunne komme til nytte i den allierte krigsinnsatsen, måtte skipene imidlertid krysse internasjonalt farvann som ble kontrollert av tyskerne, det vil si Kattegat og Nordsjøen. Ti skip gikk likevel ut fra Göteborg den 31. mars 1942, med katastrofalt resultat. Avgangen kunne ikke holdes hemmelig, og bare to av skipene nådde frem. Tyske bombefly senket to av de øvrige skipene, mens besetningen på fire skip så seg nødt til å senke fartøyene utenfor kysten av Vest-Sverige; de to siste skipene gjorde vendereis til Gøteborg.
Av de 471 personene om bord i de ti skipene, kom 277 av mannskapet i tysk fangenskap, blant dem 7 kvinner og 1 barn. De ble ikke behandlet som krigsfanger, men sendt til konsentrasjonsleir der de ble behandlet som «Nacht und Nebel»-fanger. 43 av mannskapene fra kvarstadbåtene døde her, mens 19 andre omkom på sjøen. Av de som seilte ut fra Gøteborg i mars 1942, kom bare 124 personer frem til Storbritannia, og store mengder krigsmateriell og verdifulle råvarer til rustningsindustrien forsvant på havet som følge av det mislykkede forsøket på å bryte gjennom til britisk farvann. Lederne for operasjonen ble utsatt for sterk kritikk for å ha seilt når kunnskapen om utbruddet hadde vært så godt kjent på svensk og tysk hold.

Se dokumentaren om kvarstadbåtene: 10 norske handelsskip ble beslaglagt i Sverige da Norge ble okkupert i 1940. Skipene frigitt for å kunne seile til England, men tyske marinefartøyer ventet på dem i Kattegat.

Bestill
Gå til bestilling